Bygdehus
i Norge.

Et bygdehus er et lokale som eies og drives av folk i bygda selv, gjerne gjennom et lag, en forening eller et andelslag. Mange ble bygd på dugnad i etterkrigsåra, da ungdomslag, bygdelag og avholdslag trengte et sted å være. Noen er enkle grendehus med ett møterom. Andre er store samfunnshus med scene og storkjøkken. Til sammen finnes det tusenvis av dem rundt om i landet.

Felles for dem er rollen de spiller. Bygdehuset er stedet folk samles, enten det er til konfirmasjon og bryllup, korpsøvelse og quizkveld, eller loppemarked og 17. mai-frokost. For mange bygder er huset den viktigste møteplassen de har, et rimelig lokale som laget gjerne leier ut til både medlemmer og naboer.

Hva er et grendehus?

Et grendehus er et forsamlingslokale for en grend, altså en liten bygd eller en samling gårder og hus. Huset eies som regel av et grendelag, en velforening eller et ungdomslag, og brukes til møter, fester og aktiviteter for folk som bor rundt. De fleste grendehus har en sal, et kjøkken og toaletter, og mange leies ut til konfirmasjoner, bursdager og minnesamvær. Leieinntektene går gjerne tilbake til vedlikeholdet av huset.

Bygdehus, grendehus eller forsamlingshus?

Det samme slags hus har mange navn rundt om i landet, og ofte sier navnet noe om hvem som bygde det eller hvor det står. Her er de vanligste ordene du kan støte på.

Bygdehus

Bygdehus er ordet vi bruker som samlebetegnelse her, og mange steder er det også det folk sier til daglig om huset bygda eier sammen. Huset drives som regel av et bygdelag, et grendelag eller et andelslag der folk i bygda er medlemmer.

Grendehus og grendahus

Grendehus er huset til en grend, altså et lite nabolag av gårder og boliger. På Vestlandet skrives ordet gjerne grendahus, slik det heter mange steder rundt Bergen og i Øygarden. Eieren er oftest et grendelag eller en velforening. Se grendahus i Bergen.

Samfunnshus

Samfunnshus er gjerne de litt større husene, ofte med scene og storkjøkken. Mange ble reist på dugnad i tiårene etter krigen, og de drives gjerne av et samfunnshuslag eller et andelslag der lagene på stedet er med. Se samfunnshus i Tromsø.

Forsamlingshus

Forsamlingshus er det mest nøytrale ordet og dekker alle husene på denne siden. Det brukes ofte i offisielle navn og om eldre hus som ikke har noe annet navn enn stedet de står på. Huset eies gjerne av en forening eller et lag som ble stiftet for å bygge og drive det.

Velhus

Velhus er huset til en velforening, og ordet hører hjemme der vellene står sterkt, først og fremst i Oslo og nabokommunene rundt. Et velhus er gjerne litt mindre enn et samfunnshus og brukes til møter, barnebursdager og nabolagsfester. Vellet eier og driver huset, og leier det ofte ut til folk i området. Se velhus i Oslo.

Bydelshus

Bydelshus brukes i Oslo og i enkelte andre byer om et felles hus for folk i en bydel eller et boligområde. Ordet sier mest om hvor huset står og hvem det er for. Søker du etter bydelshus, finner du dem på kommunesiden for byen.

Ungdomshus

Ungdomshus er husene ungdomslagene bygde, mange av dem i første halvdel av 1900-tallet. Navnet henger igjen selv om huset i dag brukes av hele bygda, og mange steder er det fortsatt ungdomslaget som eier og driver det. Se ungdomshus i Tromsø.

Bedehus

Bedehus ble bygd av misjonsforeninger og kristne lag, og ordet er mest brukt på Sør- og Vestlandet. Mange bedehus brukes i dag også til minnesamvær, basarer og bygdekvelder. Noen leies ut, men det varierer fra hus til hus hva slags arrangementer som passer.

Uansett hva huset heter der du bor, finner du det på kommunesiden. Gå til fylkeslista lenger ned og velg kommune, eller søk direkte etter et lokale.

Hva gjør Bygdehus.no?

Vi henter bygdehusene fra offentlige registre og gjør dem søkbare ett sted, fylke for fylke og kommune for kommune. Av et anslått 5 000+ bygdehus i Norge har vi så langt kartlagt 2 424 i alle 15 fylker, og lista vokser. For lagene som drifter et hus, bygger vi i tillegg et enkelt utleiesystem med kalender, priser og avtaler. Da blir det mindre styr å si ja til en utleie, og lettere for folk i bygda å finne et lokale når de trenger et. Hver kommuneside har dessuten en egen arrangementskalender, så du kan se hva som skjer i bygdehusene der du bor.