Bygdehus
i Rendalen.

Når et lag eller en familie skal samle folk i Rendalen, er det sjelden snakk om å bare velge nærmeste lokale. Det handler om hvor gjestene kommer fra, hvor langt de må kjøre, og om det er vinter.

Hvordan lokalene brukes her

Forsamlingshusene i Rendalen er fortsatt limet i bygdene. De brukes til det meste – og ofte er det de samme veggene som har sett konfirmasjoner, runde fødselsdager og minnesamvær gjennom flere generasjoner.

Bryllup hører man om med jevne mellomrom, særlig om sommeren, når folk som har flyttet ut kommer hjem og vil gifte seg der de vokste opp. Konfirmasjoner og dåp fyller helgene om våren. Julebord, basarer og loppemarkeder holder lagene gående gjennom det mørke halvåret.

Minnesamvær er en stille, men viktig del av bruken. Når noen går bort i en liten bygd, samles folk gjerne i grendehuset etterpå. Det er praktisk – nært kirka, plass nok, og kjøkken til kaffe og snitter. For mange familier er det en selvfølge at lokalet stiller opp når det trengs, uten store ord rundt det.

Ellers er det den vanlige aktiviteten som holder husene varme: møter i bygdelaget, øvelser, trening, allmøter og det som ellers samler en grend.

Det praktiske folk faktisk tenker på

Vinteren er ikke noe man legger til som en bisetning i Rendalen. Den styrer planleggingen. Et arrangement i januar betjenes annerledes enn ett i juli – brøyting, parkering på snødekt grus, og gjester som skal kjøre langt i mørket. Mange velger lokale ut fra hvor trygt det er å komme seg fram, ikke bare hvor fint det er inni.

Parkering er sjelden et problem i seg selv. Plass er det nok av. Men når veiene er glatte og kjøreturen lang, teller det at lokalet ligger der folk faktisk kommer fra.

Avstandene er den andre store faktoren. Kommunen strekker seg langt, og det som er kort vei for noen, er en god halvtime for andre. Når halve gjestelista kommer sørfra og resten nordfra, lander valget ofte på et sted midt imellom – selv om det ikke er det fineste huset på papiret.

Kjøkkenet betyr mye. Folk vil vite om de kan lage og servere selv, hvor mange det er dekning til, og om det er kapasitet til både varmmat og kaffeservering. I praktiske bygder som dette regner mange med å ordne maten selv, og da må kjøkkenet henge med.

Forskjeller innad i kommunen

Rendalen er egentlig to dalfører, og det merkes. Den ene siden har sitt, den andre sitt, og folk holder gjerne til der de hører hjemme når de skal samle slekt og venner. Et hus som er naturlig for den ene grenda, ligger upraktisk til for den andre.

De sørlige delene ligger nærmere Åmot og dermed nærmere folk og tilbud lenger sør. Lenger nord blir det glissent fort, og lokalene der dekker større områder med færre folk. Det betyr ikke at de brukes mindre – snarere at de betyr mer for dem som har dem, fordi alternativet er en lang kjøretur.

Når noen utenfra skal arrangere her – hyttefolk, tilflyttere, familier med røtter i dalen – lønner det seg å spørre lokalkjente om hvilket hus som passer. Det handler like mye om hvor gjestene bor og hvilken vei de kjører, som om selve lokalet.

Bygdehus.no i Rendalen

Bygdehus.no samler bygdehus, grendehus og forsamlingslokaler ett sted, slik at det skal bli enklere å finne og etter hvert booke lokale uten å lete seg gjennom et nett av telefonnumre og tilfeldige kontaktpersoner.

I en kommune med Rendalens avstander er det nettopp her det monner: å kunne se hva som finnes, hvor det ligger og hva det rommer, før man bestemmer seg. All booking skal gå gjennom plattformen, så du slipper å finne ut hvem som har nøkkelen i hver enkelt grend.

Vi er ikke fullt oppe i alle kommuner ennå. Hvis du vil bruke et lokale i Rendalen, kan du melde deg på ventelisten på bygdehus.no, så gir vi beskjed når lokalene i området er klare for booking.