Bygdehus
i Gjemnes.
Gjemnes er en av de kommunene folk gjerne kjører gjennom uten helt å registrere det. E39 deler seg her, fjorden bukter seg innover, og før du vet ordet av det er du enten på vei mot Molde eller mot Kristiansund. Men de som bor her, vet at kommunen henger sammen på en helt egen måte – spredt langs vannet, med små bygdesamfunn som har holdt på sine egne møteplasser i generasjoner.
Lyse markører er bygdehus vi kjenner fra matrikkelen, men som ikke er registrert hos oss ennå — de kan ikke bookes her.
Det er nettopp i den spredtheten forsamlingshusene får sin verdi. Når avstandene mellom folk er litt for store til at man treffes tilfeldig, blir det lokale huset stedet ting faktisk skjer.
Hvordan lokalene brukes her
I en kommune på denne størrelsen er det sjelden snakk om store, blanke selskapslokaler med eget kjøkkenpersonale. Det handler mer om huset du selv låser opp, dekker bordene i, og rydder etter deg på.
Og bruken følger livet. Et bygdehus i Gjemnes ser et konfirmasjonsselskap i mai, et 50-årslag i september, juletrefest for ungene i romjula og årsmøte i et lag i januar. Korpset øver. Sanitetsforeningen møtes. Noen leier til barnedåp, andre til et rundt bursdagsjubileum der halve slekta kommer kjørende fra Molde og Kristiansund.
Bryllup hører også med, særlig sommerstid, når folk vil ha plass nok til både middag og dans uten å være avhengig av at det skal regne eller ikke regne. Et romslig grendehus med eget kjøkken løser mye for et par som vil holde kostnadene nede og samtidig ha lokalet for seg selv.
Så er det de samlingene som ikke handler om feiring. Minnesamvær etter en begravelse er noe forsamlingshusene tar seg av med en selvfølge her. Det er ofte det nærmeste huset til kirka eller til der avdøde hørte hjemme, og det betyr noe at folk slipper å reise langt for å sette seg ned sammen etterpå. Det er en stille, men viktig del av det disse lokalene brukes til.
Det praktiske som faktisk avgjør
Når folk i Gjemnes velger lokale, er det sjelden interiøret som avgjør. Det er de nøkterne tingene.
Avstand. Kommunen er langstrakt, og det er forskjell på å be gjester kjøre til et hus de når på ti minutter og ett som ligger en halvtime unna på smale fylkesveier. Mange velger huset i sin egen del av kommunen rett og slett fordi det er nærmest for flertallet av gjestene.
Parkering. På bygda er ikke dette noe stort problem, men det er likevel verdt å tenke på til de virkelig store samlingene. De fleste husene har god plass, ofte bare en grusplass ved siden av bygget, og det holder fint så lenge folk ikke alle kommer i hver sin bil.
Vinter. Her er det greit å være ærlig. Et arrangement i januar eller februar betyr brøytet innkjørsel, måking på trappa og et hus som faktisk er varmt når gjestene kommer. Mange av de eldre forsamlingshusene bruker tid på å varmes opp, så den som leier om vinteren bør regne med å sette på varmen i god tid før folk ankommer.
Kjøkkenet. Dette er ofte det som avgjør om et hus duger til et selskap eller ikke. Folk vil vite om det er plass til å koke kaffe til femti, om det finnes nok servise, og om man kan steke og varme mat på stedet eller må ta med alt ferdig. Et godt kjøkken gjør et enkelt grendehus til et fullverdig selskapslokale.
Forskjellene innad i kommunen
Gjemnes henger ikke sammen som ett tett sentrum, men som flere bygdelag rundt fjorden, og det merkes på hvordan folk forholder seg til lokalene sine.
I de delene som vender mot Batnfjorden ligger tyngdepunktet av kommunens administrasjon og litt mer av den daglige aktiviteten. Lenger ut og innover langs vannet blir det mer utpreget bygd, der det lokale huset gjerne er den eneste samlingsplassen på mange kilometer.
Den som leter etter festlokale i Gjemnes gjør derfor lurt i å tenke geografisk: hvor kommer gjestene fra, hvilken vei kjører de, og hvilket hus ligger mest naturlig til for akkurat denne anledningen. For et selskap der gjestene kommer fra Molde-kanten, lønner det seg med et lokale i den vestlige delen. Skal slekta komme fra Nordmøre-siden, peker det motsatt.
Det er ikke en stor kommune, men nettopp derfor blir disse vurderingene konkrete. Ti minutter den ene eller andre veien betyr noe når halve gjestelista skal kjøre hjem samme kveld.
Bygdehus.no i Gjemnes
Det som lenge har vært tungvint, er å finne ut hva som faktisk er ledig og hvordan man får leid. Mye har bygd på at man kjenner noen, eller vet hvem man skal spørre.
Bygdehus.no samler forsamlingshus, grendehus og selskapslokaler ett sted, slik at du kan se hva som finnes i Gjemnes og etter hvert booke direkte – uten å lete deg fram til riktig person eller telefonnummer. All henvendelse går gjennom plattformen.
Vi er i ferd med å få Gjemnes på plass. Vil du være tidlig ute når lokalene her blir tilgjengelige for booking, kan du melde deg på ventelisten på bygdehus.no. Da gir vi beskjed med en gang det åpner i kommunen, og du slipper å begynne letingen fra null neste gang du skal ha et selskap.
Hva slags lokaler finner du her?
Bygdehus.no samler alle typer fellesbygg — fra de klassiske grendehusene til historiske forsamlingslokaler. Her er de vanligste typene du vil finne når vi åpner.
Grendehus
Det klassiske samlingsstedet i bygda. Romlig og fleksibelt, tilpasset alt fra dugnad til selskap.
Forsamlingshus
Større lokaler med scene, kjøkken og plass til hele grenda. Ideelt til konserter og arrangementer.
Ingen bygdehus til leie i Gjemnes ennå.
Hvis du drifter et lokale her, vil vi gjerne høre fra deg. Meld deg på, så er du blant de første som får beskjed når vi lanserer i Gjemnes.