KommuneTRØNDELAG

Bygdehus
i Røros.

Røros er ikke en kommune man bare suser gjennom. Ligger man oppe på 600 meter med vintre som biter skikkelig fra seg, lærer man fort at det meste handler om å planlegge etter været. Det merkes også når folk skal samles. Et selskap i januar krever en annen tankegang enn et i juni, og de fleste rørosinger vet akkurat hva det innebærer å brøyte fram til et lokale og få varmet det opp i tide.

0 lokaler tilgjengelig15 kjente bygdehus i kommunenVarsle meg →
KartTRØNDELAG

Lyse markører er bygdehus vi kjenner fra matrikkelen, men som ikke er registrert hos oss ennå — de kan ikke bookes her.

Om lokaler

Selve bergstaden trekker turister hele året, men kommunen er mye mer enn trehusbebyggelsen og kirka. Store deler ligger spredt utover, med grender og småsamfunn et godt stykke fra sentrum. Det er her mange av forsamlingslokalene faktisk står — de bygdene som har holdt liv i et grendehus i generasjoner, ofte fordi alternativet var å ikke ha noe sted å møtes i det hele tatt.

Hvordan lokalene brukes

Bruksmønsteret følger livet, som det gjør de fleste steder. Konfirmasjoner om våren, gjerne to-tre familier som koordinerer datoer fordi alle vil ha samme helg. Bryllup gjennom sommerhalvåret, der en del par velger et grendehus framfor restaurant nettopp fordi de vil ha plass til hjemmelaget mat, langbord og folk som blir til langt på natt.

Så er det alt det jevne. Barnedåp, runde bursdager, jubileer for laget eller foreningen. Korpsøvelser og årsmøter. Julebord når desember kommer, ofte arrangert av arbeidsplasser som ikke har egne lokaler store nok. Mange av husene fungerer som det naturlige samlingspunktet i bygda, og da brukes de til alt fra loppemarked til strikkekafé.

Minnesamvær hører også med. Når noen går bort, er bygdehuset ofte stedet familien samles etterpå. Det stilles andre krav til et slikt arrangement — ro, et kjøkken som fungerer, plass nok til at folk kan sitte ned og snakke sammen uten å trenge seg. De fleste lokalene i området takler dette godt, og de som driver husene vet som regel hva som forventes.

Praktiske ting som faktisk betyr noe

Vinteren er det første man bør tenke på. Røros har lange, kalde sesonger, og et lokale som ikke er ordentlig varmt når gjestene kommer, ødelegger fort stemningen. Spør om oppvarming, og hvordan huset fungerer på de kaldeste dagene. Mange grendehus varmes opp i god tid før et arrangement, men det er greit å vite på forhånd.

Parkering er sjelden noe problem utenfor sentrum — der er det stort sett god plass. Inne i bergstaden er det en annen sak, særlig om vinteren når brøytekanter spiser opp halve gata. Skal man ha selskap nær sentrum, lønner det seg å tenke gjennom hvor gjestene faktisk skal sette bilen.

Avstandene innad i kommunen er verdt å regne med. Røros er stort i utstrekning, og det kan være et godt stykke kjøring fra en grend til en annen. For gjester som kommer langveisfra, eller som skal videre samme kveld, spiller beliggenheten en rolle. Vinterføre gjør ingenting kortere. Et lokale som ligger praktisk til for de fleste gjestene er ofte mer verdt enn det som ser finest ut på bilde.

Toget er en faktor en del glemmer. Rørosbanen gjør det mulig for tilreisende å komme uten bil, noe som kan være avgjørende for et større selskap der ikke alle vil eller kan kjøre.

Forskjeller innenfor kommunen

Sentrum og bygdene rundt fungerer ulikt. I og rundt bergstaden er det mer som skjer hele tiden, og lokalene der kan være populære og raskt booket opp, særlig i turistsesong og rundt høytider. Lenger ut i kommunen er bildet roligere. Der handler det mer om bygdas egne behov, og husene har gjerne en tettere tilknytning til folket som bruker dem.

For mange spiller dette inn på valget. Vil man ha et lokale med litt mer fasiliteter og nærhet til overnatting for tilreisende, ser man mot sentrum. Vil man ha plass, ro og mulighet til å gjøre tingene på sin egen måte, ender man ofte i et grendehus utenfor. Begge deler fungerer — det handler om hva slags arrangement man planlegger og hvor gjestene kommer fra.

De som er vant til å bo her, vet også at et samfunnshus i en mindre bygd ofte drives på dugnad. Det betyr at standarden varierer, men også at man som regel møter folk som bryr seg om at arrangementet skal bli bra.

Finne lokale på Røros

Det har lenge vært litt tilfeldig hvordan man finner og leier disse husene. Mye går på lokalkunnskap, på å kjenne noen som kjenner noen, eller på å vite hvilket lag som styrer hvilket hus. For folk som ikke har bodd her hele livet, eller som planlegger et arrangement utenfra, er det ikke alltid lett å få oversikt.

Bygdehus.no samler bygdehus, grendehus og forsamlingslokaler på ett sted, slik at man kan se hva som finnes i Røros-området og etter hvert booke direkte gjennom plattformen. All booking går gjennom oss — man trenger altså ikke jakte på riktig kontaktperson eller finne ut hvem som styrer nøkkelen.

Tjenesten er under utbygging i denne delen av Trøndelag. Vil du være tidlig ute når lokalene i Røros blir tilgjengelige, kan du melde deg på ventelisten på bygdehus.no. Da gir vi beskjed så snart plattformen åpner for kommunen.

Lokaler

Hva slags lokaler finner du her?

Bygdehus.no samler alle typer fellesbygg — fra de klassiske grendehusene til historiske forsamlingslokaler. Her er de vanligste typene du vil finne når vi åpner.

Lokaltgrendehus.jpg · 3:2

Grendehus

Det klassiske samlingsstedet i bygda. Romlig og fleksibelt, tilpasset alt fra dugnad til selskap.

Arrangem.forsamlingshus.jpg · 3:2

Forsamlingshus

Større lokaler med scene, kjøkken og plass til hele grenda. Ideelt til konserter og arrangementer.

Ingen bygdehus til leie i Røros ennå.

Hvis du drifter et lokale her, vil vi gjerne høre fra deg. Meld deg på, så er du blant de første som får beskjed når vi lanserer i Røros.

Jeg vil *
Kommune *

Vi kartlegger interesse kommune for kommune. Du får en og annen oppdatering på hvordan det går, og beskjed i god tid før vi åpner der du er.